Sunt kosthold January 11 2013, 0 Comments

Å ha et sunt kosthold er et mål for oss alle, men det er spesielt viktig for personer som har risikotilstander som type 2-diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Hvilke egenskaper har de ulike næringsstoffene?

Vi skiller mellom tre hovednæringsstoffer: Proteiner, fett og karbohydrater. De tilfører oss ulike mengder energi:

  • 1 g protein gir 4 kcal
  • 1 g fett gir 9 kcal
  • 1 g karbohydrater gir 4 kcal

Proteiner

De er viktige byggestoffer for kroppen (inneholder aminosyrer), men de tilfører oss også energi. Kjøtt, fisk, ost, korn, kjøttpålegg, egg er eksempler på proteinrik mat. Et godt proteintilskudd kan være Skalldyrproteiner.

Fett

Også fett tilfører oss viktige byggestoffer, og fettet sikrer opptaket av blant annet viktige vitaminer. Fett tilfører kroppen mye energi (9 kcal per gram) og for høy tilførsel gir overvekt. Mat med høyt fettinnhold er fett kjøtt, fete pølser, fett kjøttpålegg, fete oster, nøtter, smør, margarin, olje, majones. Noe av fettet i kosten er "usynlig".

Vi skiller mellom mettet og umettet fett. Eksempel på mettet fett er alle fete matslag som er harde når man tar dem ut av kjøleskapet - f.eks. margarin. Eksempler på umettet fett er myke margarinslag og matoljer som olivenolje og soyaolje. Mettet fett gir mer avleiringer på innsiden av blodårene og øker risikoen for å få hjertekarsykdom. Umettet fett gir mindre avleiringer i blodkarene, men det beskytter ikke mot overvekt. Jo mykere fettet er, jo sunnere er det. Naturlig fett fra fisk er en rik kilde til Omega-3 og bør inntas som et kosttilskudd. Et tilskudd som lett opptas i kroppen og både smaker og gjør godt er kaldpresset tran.

Haiolje er også et eksempel på kosttilskudd som i tillegg til å tilføre kroppen Squalamin, spesielle fettsyrer og store mengder A, D og E-vitaminer. Haiolje har en antibakteriell virkning i kroppen, og kan gi en forbedret immunrespons. I tillegg har produktet positiv innvirkning på høyt blodtrykk og kolesterol.

Karbohydrater

Karbohydrater tilfører kroppen energi og virker direkte inn på blodsukkeret som stiger raskt etter inntak. Høyt inntak av karbohydrater over tid fører til overvekt. Eksempler på karbohydrater er sukker, søt brus, juice, alkohol, søtsaker, poteter, ris, pasta, korn, brød. En del av dette er "tomme" kalorier, det vil si at de tilfører oss ikke annet enn kalorier.

Karbohydrater består av to hovedtyper: Sukker og stivelse. Sukker er kortkjedete karbohydrater (monosakkarider og disakkarider) som raskt tas opp i blodet. Stivelse er langkjedete karbohydrater (polysakkarider) som bruker lengre tid på å brytes ned og komme over i blodet.

I tarmen brytes karbohydratene ned til de sukkerenhetene som kan tas opp i blodet (glukose, fruktose og galaktose - såkalte monosakkarider). Glukose er identisk med blodsukkeret og er det mest betydningsfulle av de ulike sukkerartene i kroppens stoffskifte. Mat som inneholder mye stivelse - f.eks. potet, ris, pasta - gir en betydelig stigning i blodsukkeret fordi all stivelsen til slutt brytes ned til glukose. Grønnsaker og frukt inneholder ofte fiber i tillegg til stivelse. Fiber, som også er et karbohydrat, brytes bare i mindre grad ned i tarmen. Blandingen av fiber og stivelse "forsinker" opptaket av sukker i tarmen og gjør slik mat ekstra gunstig ved at det gir en moderat og langsom blodsukkerstigning. Via blodet transporteres sukkeret til kroppens celler hvor det dels virker som "drivstoff", og dels lagres det som glykogen. Den største avtakeren av glukose er muskulaturen. Også leveren kan lagre mye sukker som glykogen. Hvis kapasiteten til kroppens celler til å ta unna glukose overskrides, vil overskuddet av glukose/sukker omdannes til fettvev.