Tang, naturens “supermat” January 28 2013, 0 Comments

Fra Familie & Helse

Tang har tradisjonelt blitt brukt til dyrefor og til gjødsling av jorder. Nå til dags er kunstgjødsel blitt så billig at det ikke lenger lønner seg å bruke tang.

Det imidlertid mange kanskje ikke vet er at tang brukes i stor grad i næringsmiddelindustrien. En tangart som heter stortare inneholder alginat. Dette er ett fortykningsmiddel som også brukes i malingsproduksjon og i farmasøytisk industri.  Softisen blir holdt sammen av alginat. Det samme gjelder for mange andre matslag.

I Norge sankes store mengder stortare til kommersielt bruk. Det brukes taretrålere som hvert år blandt annet sanker ca 160 000 tonn stortare.

Tang selges i helsekostforretninger som “supermat”. Ett klassisk eksempel på dette er spirulina og chlorrella. Forøvrig selges nori i de fleste dagligvarebutikker til bruk i sushi.

Frankrike, Irland og Skottland har til en viss grad brukt alger til menneskeføde. I Asia har man imidlertid en sterk tradisjon for bruk av tang i matlagingen. Spesielt gjelder dette for Japan. Noen mener at dette er en av årsakene til at visse kreftformer overhode ikke finnes i Japan.

Tang er spesielt næringsrikt.  Den inneholder sporstoffer og mineraler. Den har fra gammelt av vært omtalt som en helsebringende plante. Ulike studier viser nå at alginater i brunalger kan stimulere immunforsvaret, hemme kreftceller, forebygge infeksjoner, fremme sårheling, beskytte mage og tarmslimhinnen samt hemme opptaket av skadelige stoffer og motvirke halsbrann jfr Mat og Helse. Utifra dette kan alger virkelig defineres som supermat.

Tang vokser langs hele norskekysten. De som bor nær sjøen har derfor rikelig tilgang til denne ressuresn. Personlig ville jeg ikke ha spist tang fra feks indre Oslofjord.

Følgende utklipp er tatt fra Mat & Helse:

“Ulike tangarter kan man lett sanke selv langs kysten. Tangens smak, konsistens og næringsinnhold avhenger av stedet og alderen på plantedelene. Plukk tang rundt øyer der strømforholdene gjør at vannet stadig skiftes ut, ikke i havneområder eller nær kloakkutløp. Kast den delen av tangen som er tilvokst med dyr og alger. Den beste delen av brunalgene sitter nær stilken. Her er spissen av bladet eldst. Hos rødalger er kvaliteten jevnere i hele bladet. Skyll alltid tangen grundig i ferskvann, men dette må skje raskt, ellers vil plantevevet sprenges og verdifulle stoffer gå tapt.

Frisk tang holder seg bare et par døgn i kjøleskap. Ved kort-tidslagring bør man først forvelle tangen i kokende vann. Lang-tidsoppbevaring krever at algene tørkes, helst ute i sol og vind innen 12 timer. Tørkede alger oppbevares i tette beholdere.

Ulike typer tang

  • Fingertang benyttes på samme måte som den Japanske kombu i supper og i sammenkokte retter.
  • søl, er utbredt i Norge og vokser fra Oslofjorden til Finnmark. Hele algen kan brukse, og søl kan samles hele året, men det sies at den er best på sommeren. Skal algen lagres lenge, bør man skylle den i ferskvann og la den tørke i solen. Søl har en nøtteaktig smak og er lett fordøyelig. Søl har spilt en viktig rolle for både mennesker og dyr. På Island har man en rik tradisjon i bruk av denne algen. Se ytterligere info her.

“I England og Frankrike anses søl for å være den beste algen, og spises der rå sammen med fisk, poteter og smør. Den kan også brukes kokt, ristet, frityrstekt eller tørket som en smaksetter sammen med grønnsaker. Videre kan søl kokes sammen med melk og rugmel til en grøt, men algen krever ganske lang koketid for å bli mør. Algen kan også kuttes i små biter og blandes med smør, eller vaskes og soltørkes for å kunne tygges som tobakk. I Irland og Skottland selges tørket søl i små pakker som snacks under navnet Dulse. I Canada spiser man kandisert søl som godteri, og på Kamtsjatka blir søl gjæret til en alkoholholdig drikk. Søl har en litt salt, nøtteaktig smak. Algen tåler godt tørking, og taper seg ikke ved oppbevaring. Den blir snarere bedre ved lagring, fordi den skiller ut et søtt stoff.”Urtekildens planteleksikon.

  • Blæretang; man kan koke en fin suppe på blæretang. Selve tangen kastes etter at den er kokt, og dermed har man en suppe som fungerer som om den skulle være gjort mer fyldig ved tilsetning av gelatin. Smaken er litt søtaktig og ganske behagelig. Å bruke tang eller tangmel i matlagingen er særlig nyttig for vegetarianere, da tangen innholder relativt mye selen, et stoff som ofte er mangelvare i deres kosthold.