Artikler

Fiskeolje - må bare ha det! May 24 2016, 0 Comments

Det er ingen tvil om at vi trenger omega-3. Dette er et essensielt fettstoff, som vi må ha tilført og som påvirker blant annet søvn, mental helse, hormoner, betennelser, fertilitet, og som er avgjørende for forebygging allergi, kreft, hjerte- og karsykdommer.

                                          

Funksjon av omega-3-fettsyrer:
Viktige for hjertet og kretsløpet, blant annet forebygger omega-3-fettsyrer blodpropp og åreforkalkninger (aterosklerose). Motvirker inflammasjoner, demper allergiske reaksjoner, diabetes, gikt, slitasjegikt, leddgikt, kretsløpsbetingede hudsykdommer, psoriasis, migrene og inflammatoriske sykdommer.

EPA, DHA og arakidonsyre transporteres fra blodet til hjernen via blod-hjerne-barrieren, hvor de opptas via egne transportkanaler. Forskning viser at for høyt innhold av DHA i fiskeolje hemmer transporten av EPA til hjernen, derav grunnen til at forholdet mellom DHA og EPA må være balansert.

Funksjon av omega-6-fettsyrer:
Regulering av hormonbalansen
Dannelsen av prostaglandiner
Motvirker astma, slimdannelse, barneeksem, atopisk eksem, hårtap, PMS, hudproblemer og barnløshet.

 


Myndighetenes anbefaling - TRAN February 08 2015, 0 Comments

For voksne og barn fra to år og oppover, så er laveste inntak av flerumettede fettsyrer fastsatt til minimum 3 prosent av daglig energiinntak, inkludert minimum 0,5 energiprosent (E%) fra omega-3-fettsyrer. Dette er anbefalingene fra det norske Helsedirektoratet, som igjen er basert på de nordiske helseanbefalingene.

Når man regner om 0,5 energiprosent til gram omega-3-fettsyrer pr dag ved å ta kjønn, alder og fysisk aktivitet i betraktning, så kommer man fram til tabellen under.

tabell

 * Basert på anbefalingen fra Helsedirektoratet om minimum 0,5% energi som omega-3-fettsyrer og at omega-3-fettsyrer gir 0,0377 MJ per gram.

”For å sikre et tilstrekkelig inntak av vitamin D og omega-3-fettsyrer, anbefales tran til hele befolkningen”.

– Helsedirektoratet

”Alle, også idrettsutøvere, anbefales å ta tran. Tran bør tas hver dag, året rundt, for å få omega-3-fettsyrer og vitamin D.”

– Olympiatoppen

 


Fett er sunt! May 24 2014, 0 Comments

Fett har flere oppgaver i kroppen, blant annet funksjoner som:

  • energilager
  • isolasjon for varmetap
  • beskyttelse for indre organer
  • essensiell komponent i hjerne og nervevev
  • øker opptaket av fettløselige vitaminer fra tarmen
  • sentral komponent i alle kroppens cellemembraner.

Omega-3-fettsyrene gjør cellemembranen mer flytende, for fettsyrene inkorporeres nemlig i den og kan omsettes til svært potente signalstoffer som kan løslates fra membranen og virke lokalt i kroppen. Cellemembraner har også en viktig funksjon ved å regulere transporten av næringsstoffer, hormoner og kjemiske signaler inn og ut av cellene. Når cellemembraner er er flytende er de mer gjennomtrengelige, og tillater stoffer og andre signalmolekyler å trenge lettere inn i cellens cytoplasma.

Dette gir effekter som økt proteinsyntese, forbedret insulinfølsomhet og økt leptinproduksjon – faktorer som igjen kan ha en effekt på lipolyse.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at 1–2 % av det daglige energiinntaket skal komme fra omega-3-fettsyrer, men jeg mener det gjerne kan være større. Se også disse artiklene:

Fordelene med omega-3-fettsyrer er langt flere enn økt fettforbrenning, men det er jo en grei ekstra bonus, ikke sant?

Ordliste

  • EPA – eikosapenaensyre. Omega-3-fettsyre med 20 karbonatomer og fem dobbeltbindinger.
  • DHA – dokosahekasensyre. Omega-3-fettsyre med 22 karbonatomer og seks dobbeltbindinger.
  • PPARa – peroksisome proliferator-activated receptor-alpha
  • SREBP1c – sterol regulatory element binding protein
  • LPL- lipoprotein lipase
  • FAS – fatty acid syntase
  • G3PDH – glyserol-3-fosfat dehydrogenase 

Marine proteiners fortreffelighet. August 12 2013, 0 Comments

Norske anbefalinger for inntak
(angitt som prosent av energiinntaket, E%)


Fett:

Mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 E%
Transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 E%
Cis-enumettede fettsyrer bør bidra med 10-15 E% og flerumettede fettsyrer med 5-10 E% inklusivt ca. 1 E% av n-3 fettsyrer
Totalt fettinnhold i kosten bør bidra med 25-35 E%.

 

Protein:

Protein bør utgjøre 10-20 E%.- ca 1g/kgBW/dag

 

Karbohydrater og kostfiber:

Karbohydrater bør utgjøre 50-60 E%.
Tilsatt sukker bør utgjøre høyst 10 E% 

Karbohydrater og kostfiber:

Karbohydrater bør utgjøre 50-60 E%.
Tilsatt sukker bør utgjøre høyst 10 E%
Inntaket av kostfiber bør for voksne være 25-35 gram/dag.

Men er det likegyldig hva slags proteiner vi spiser?

Fiskeproteiner
reduserer blodtrykket 
reduserer insulinresistens og fedme 
forbedrer antioksidant-status
øker n-3 PUFA-nivået i lever
reduserer sirkulerende kolesterol og forbedrer fettlever hos overvektige 
reduserer LDL-kolesterol
øker sukkertoleransen
reduserer fettmengden
øker muskelmassen
Medicmarine tilbyr nå både Skalldyrproteiner og Fiskeproteiner.
les mer om marine proteiner her.

Viktig med balanse mellom omega-3 og omega-6 June 10 2013, 0 Comments

 Mange prater om behovet for omega-3. Det er derimot vel så smart å legge litt vekt på forholdet mellom omega-3 og omega-6.


Det snakkes mye om balansen mellom omega-3 og omega-6. I denne artikkelen vil jeg ta for meg disse fettsyrene, deres funksjoner i kroppen, og hvorfor det er så viktig med en balanse! Deler av artikkelen er ment for spesielt interesserte, og kan kreve litt forkunnskaper, men budskapet skal likevel være lett forståelig.

Linolsyre og alfalinolsyre er livsviktige

Fettet vi får i oss fra kostholdet, får vi i form av triglyserider (tre fettsyrer koblet til et glyserolmolekyl) og strukturelle lipider som fosfolipider (finnes i cellemembraner). Både mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer inngår i disse lipidene.

Mettede og enumettede fettsyrer kan kroppen produsere selv, men enkelte flerumettede fettsyrer må vi få gjennom kosten.

To fettsyrefamilier er essensielle for mennesket, omega-3 og omega-6.

Disse er essensielle fordi vi ikke kan lage dem selv, og derfor er avhengig av å få dem tilført via kostholdet. Både omega-3 og omega-6 er flerumettede fettsyrer, men kommer i flere varianter, med ulik lengde, og ulik metningsgrad.

De to spesifikke fettsyrene som regnes som essensielle, er linolsyre, (omega-6, LA) og alfalinolensyre (omega-3, ALA). Disse har begge 18 karbonatomer, og er de korteste av de flerumettede fettsyrene. Disse kan i kroppen omdannes til lengre fettsyrer, som har ulike funksjoner.

HER ER EN OVERSIKT OVER DE MEST SENTRALE OMEGA-3 OG OMEGA-6-FETTSYRENE [1]

Omega-3


Omega-6

(Kode leses slik: Antall karbonatomer:antall dobbeltbindinger, omega 3/6)

Funksjonen til de essensielle fettsyrene

Etter at de essensielle fettsyrene har blitt absorbert i tarmen, fordeles de til kroppens ulike vev. Noe brukes som energi, mens resten inkorporeres i strukturelle lipider, som f.eks. cellemembraner. Andelen flerumettede fettsyrer i cellemembranen, avgjør hvor bevegelig membranen blir (fluiditeten).

Jo større andel av fettet vi spiser som er flerumettet, jo mindre rigid/stødig blir cellemembranene våre. Kolesterol og mettede fettsyrer bidrar til at membranen blir mer rigid.


1. HVORFOR TRENGER VI OMEGA-3?

Omega-3 befinner seg hovedsakelig i retina (øyet) og i sentralnervesystemet. Spesielt for nyfødte er det viktig med tilstrekkelig tilførsel av omega-3, da hjernen og sentralnervesystemet vokser raskt den første tiden[1, 2].

Omega-3-fettsyren EPA gir opphav til noen signalstoffer kalt eikosanoider, som vi skal se nærmere på lenger nede.

2. HVORFOR TRENGER VI OMEGA-6?

Omega-6-fettsyrer er nødvendig for å stimulere til vekst, og en mangel på disse fettsyrene kan føre til redusert vekst. Sammen med omega-3 er omega-6 nødvendig for å vedlikeholde normal funksjon for alle kroppens celler.

Dette skjer hovedsakelig i form av signalstoffer, eikosanoider, som det kommer mer om under.

Essensielle fettsyrer og hjernen

50-60% av hjernens vekt består av fettstoffer, og over en tredjedel av dette utgjøres av de langkjedede fettsyrene AA og DHA. Siden en så stor del av fettsyrene i cellemembranene i hjernen er flerumettet, fører dette til at membranene blir veldig lite rigide. Dette antas å ha en betydning for signaloverføringen i sentralnervesystemet [2].

Eikosanoider

Eikosanoider er hormonliknende stoffer derivert av flerumettede fettsyrer med fettsyrelengde=20 karbonatomer (eikos=20). Disse stoffene er med å regulere kardiovaskulære, pulmonale, immune, reproduktive og sekretoriske funksjoner[1]. Eikosanoidene lagres ikke, og blir raskt metabolisert til inaktive produkter [3]


Funksjonsmessig sammenliknes eikosanoidene med hormoner, men på et par punkter skilles de fra hverandre [3]:

  1. Hormoner produseres i spesialiserte kjertler, som skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen, mens eikosanoider produseres i små mengder i alle kroppens celler og vev .
  2. Hormoner fraktes med blodet til målcellene, mens eikosanoidene har en lokal effekt der det produseres.

Det finnes tre hovedtyper stoffer som regnes som eikosanoider: Prostaglandiner (PG), tromboxaner (TXA) og leukotriener (LT).

Hver av disse er inndelt i undergrupper, som vises med en ekstra bokstav. Hvert enkelt eikosanoid har også et nummer, som representerer antall dobbeltbindinger i molekylet (TXA2 har 2 dobbeltbindinger). Dette nummeret sier noe om hvilken fettsyre som har vært forløper, mer om dette lenger nede. Det finnes også flere typer eikosanoider, som hydroksyfettsyrer og lipoxiner, men de kommer vi ikke inn på i denne artikkelen.

Syntesen av eikosanoider styres av flere enzymer. Først må forløperfettsyren (DGLA, AA eller EPA) frigjøres fra cellemembranen. Dette styres av enzymet Fosfolipase A, som finnes i alle celler [1].

Når fettsyren er frigjort, er det to enzymer som styrer den videre syntesen, altså er det to mulige reaksjonsveier. Det første enzymet er cyclooxygenase (COX), som styrer syntesen av PG og TXA. Det andre enzymet er lipoxygenase (LOX), som styrer syntesen av LT [1, 3-5].

De ulike fettsyreforløperne gir opphav til eikosanoider med ulikt antall dobbeltbindinger. Derfor kan du se på tallet bak navnet, og utifra dette lese hvilken fettsyre som har vært forløper. Her er en kort oversikt over hvilke tall som hører til hvilke fettsyrer [1]:


De ulike eikosanoidene har ulike funksjoner i kroppen. Her er litt om de ulike typene:

Prostaglandiner: Har mange funksjoner. Det er fire kjente reseptorer for PGE2, som kommer fra AA. PGE2 kan blant annet øke opplevelsen av smerte, endre på kroppens termostat og dermed gi feber, og øke effekten av histamin på blodårene. Prostaglandiner påvirker med andre ord kroppens inflammasjonsrespons. I tillegg regulerer prostaglandinene slimproduksjon og bikarbonatsekresjon i gastrointestinaltrakten, noe som beskytter mot syreskader som magesår. De er også med å regulere blodgjennomstrømmingen i de ulike organene [1].

Aktiviteten til prostaglandinene avhenger av forholdet mellom nedbrytning og syntese. Den avhenger også av hvilke prostaglandiner som blir syntetisert. PGE3 fra EPA har en mye mindre proinflammatorisk effekt enn PGE2 fra AA, noe som er med å forklare hvorfor omega-3 virker betennelsesdempende [1].

Prostasyklin, PGI2, har en spesiell funksjon, som motvirker TXA2, og dermed hindrer at blodet klumper seg sammen. På samme måte vil PGI3 fra EPA også motvirke sammenklebring.

Tromboxaner: Har sin hovedeffekt på blodplatene. TXA2, som kommer fra AA, fremmer sammenklebring av blodplatene, og er veldig viktig for hemostase, som er kroppens måte å stanse blødninger på. TXA3 fra EPA har en mye mindre effekt enn TXA2.

Leukotriener: Leukotriener er de eikosanoidene som produseres ved hjelp av LOX-enzymet, og de produseres hovedsakelig i hvite blodceller (leukocytter). Som forventet er LT med å regulere immunrespons, spesielt ved allergi og betennelse [3]. LT fra AA er generelt mer proinflammatoriske enn LT fra EPA, noe som er med å forklare hvorfor omega-3 virker betennelsesdempende [1].

Slik virker smertestillende medikamenter

Smertestillende medisiner som paracet, aspirin og ibux er eksempler på en gruppe stoffer som kalles NSAID, som står for non steroidal anti-inflammatory drug.

Disse medisinene fungerer ved å påvirke produksjonen av eikosanoidene, og dette skjer ved at de blokkerer aktiviteten til COX ved å binde til enzymet, og hindrer det i å binde til fettsyrene [1, 3, 4] .

På denne måten får vi blokkert syntesen av blant annet PGE2, som er med å forklare hvorfor disse medisinene virker smertedempende, febernedsettende og kan dempe betennelse.

Lave doser av disse medisinene brukes ved hjertesykdom. En reduksjon i produksjonen av TXA, vil motvirke uønsket sammenklebring av blodplater [1]. Blodplater som har fått sitt COX inaktivert, kan ikke produsere nytt, da de ikke har cellekjerne og egen proteinsyntese. Dette utgjør den blodfortynnende effekten av denne typen stoffer [3].

I store doser, kan disse medisinene ha noen negative effekter. Prostaglandinene øker som nevnt slim- og bikarbonatproduksjon i mage/tarmsystemet. En hemming av denne prosessen som følge av stort forbruk av f.eks. paracet, kan bidra til at man kan utvikle magesår som følge av syreskader [1, 3].

En hemming av COX-aktivitet kan føre til en økning av LOX-aktivitet, og dermed en økt produksjon av leukotriener. Noen prostaglandiner blokkerer LOX-aktivitet, og en reduksjon av disse vil øke leukotrienproduksjonen ytterligere. Noen personer har unormalt høy LOX-aktivitet. For disse, kan medisiner av typoen NSAID føre til en konstriksjon av bronkiolene (luftrørene i lungene), som igjen kan utløse det som kalles aspirinindusert astma [1].

Kilder til omega-3

Som nevnt øverst i artikkelen er det bare en fettsyre som regnes som essensiell innenfor omega-3-familien, og det er ALA. De lengre omega-3-fettsyrene kan lages utifra denne, da vi kan forlenge fettsyrer etter behov.

Det er imidlertid gode argumenter for at vi bør innta de lengre omega-3-fettsyrene EPA, DPA og DHA gjennom kosten, da omdanningen fra ALA har vist seg å være begrenset. Når disse fettsyrene foreligger preformet i kosten, inkorporeres de 20 ganger mer effektivt i strukturelle lipider enn dersom vi lager de selv [1].

Gode kilder til ALA er valnøtter, linfrø og de respektive oljene. ALA får vi i oss i små mengder fra stort sett all mat som inneholder flerumettet fett i større eller mindre grad. Problemet er at de fleste kildene inneholder mye større mengder av omega-6-fettsyren LA, slik at forholdsmessig er det få gode kilder til ALA.

Når det gjelder de lengre fettsyrene, EPA, DPA og DHA, er dette de såkalte marine omega-3-fettsyrene. Som kallenavnet tilsier, så finner vi dette fettet i sjømat. Disse fettsyrene produseres av krill, som igjen spises av fisken. Krill, fet fisk, og dyr som lever av fisk som f.eks. sel, er gode kilder til disse fettsyrene. Oljer som er utvunnet fra disse, som f.eks. krillolje, tran, lakseolje og selolje er gode kilder. Oppdrettsfisk får i seg mye mindre krill enn villfisk, da de fores med vegetabilsk kraftfor. Dette gjenspeiles i omega-3-innholdet i denne fisken, som er mye lavere.

Vi får også i oss litt av disse langkjedede fettsyrene fra dyr, og innholdet varierer med hva de har spist. Innmat kan være spesielt rik på disse fettsyrene, og f.eks. er hjernen bygget opp av mye DHA.

Kilder til omega-6

Omega-6-fettsyren LA, som er den essensielle fettsyren i omega-6-familien, finner vi i nært sagt all mat. Spesielt høyt innhold finner vi i vegetabilske oljer som maisolje, soyaolje og solsikkeolje, og i en del nøtter. Kornvarer bidrar også mye til omega-6-inntaket. Som hovedregel finner vi LA i vegetabilsk fett.


Når det gjelder AA, finner vi dette i animalsk mat, som følge av at dyrene har omdannet LA fra sin mat.


Hvorfor balanse mellom omega 3 og 6?

På samme måte som fettsyresammensetningen i kjøtt bestemmes av hva dyret har spist, bestemmes fettsyresammensetningen i vår kropp av hva vi har spist.

Fordelingen av de ulike fettsyrene i våre cellemembraner avgjør membranens egenskaper i forhold til gjennomtrengelighet og struktur. Dette styres først og fremst av forholdet mellom mettede/umettede fettsyrer, og kolesterol spiller også en rolle her.

Et forhold mellom omega-6:omega-3 som er over 10, er betegnet som ubalansert, sammenlignet med et forhold på 2-4 som er funnet hos jeger/samler-populasjoner [1]. Dagens vestlige kosthold, som i hovedsak er basert på korn, gir oss et alt for høyt inntak av omega-6-fettsyrer, noe kan være årsak til mange sykdomstilstander.

LA og ALA bruker de samme enzymene for å omdannes til sine respektive lengre fettsyrer. Det er en konkurranse om hvem som får bruke enzymene, og derfor spiller fettsyresammensetningen i kostholdet en stor rolle [2].

De ulike forløperfettsyrene konkurrerer om å produsere sine respektive eikosanoider, siden de bruker de samme enzymene. Forholdet mellom hvilke eikosanoider som blir produsert og i hvilke mengder, avgjøres i stor grad av balansen mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet [2]. Som du ser av gjennomgangen over, er det mange gode grunner til at vi vil ha en fornuftig balanse av disse, siden de er med å regulere mange av kroppens prosesser.

Eikosanoidene fra hhv. omega-3 og omega-6 påvirker disse funksjonene i ulik grad og i ulike retninger. En overproduksjon av omega-6-eikosanoider har vist seg å ha en sammenheng med mange inflammatoriske og autoimmune sykdommer, kreft og psoriasis [1]. Dette er hovedårsaken til at tilskudd av omega-3 har vist så gode effekter, da det bidrar til å rette opp denne balansen i eikosanoidproduksjonen.

Reduser inntaket av omega-6

Det første du bør tenke på er å redusere unødvendig inntak av omega-6. Ved å kutte ut mais-, soya- og solsikkeolje, og heller bruke raps- og olivenolje, tar du et stort steg i riktig retning.

Plantemargarin bidrar med mye omega-6. Ved å bytte ut margarin med ekte smør, reduserer du inntaket ytterligere. Den neste matvaren du kan redusere på, er kornprodukter, hvertfall hvis du fra før har et stort forbruk av disse. Baker du ditt eget brød, kan du ved å tilsette linfrø/valnøtter, samtidig som du unngår de værste oljene og margarin, bake et brød som har en vesentlig bedre fettsyresammensetning enn kjøpebrød.

I tillegg til å redusere på omega-6-inntaket, bør de fleste øke omega-3-inntaket. Dette oppnår du først og fremst ved å spise mer fet fisk og ved å ta tilskudd som tran.

Oppsummering

  1. Linolsyre (omega-6) og alfalinolensyre (omega-3) utgjør de essensielle fettsyrene som vi er avhengige av å ha i kostholdet vårt
  2. Disse gir opphav for lengre fettsyrer, som har viktige funksjoner i kroppen vår
  3. Hjernen vår er bygget opp av langkjedede, flerumettede fettsyrer, og hjernens utvikling er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av essensielle fettsyrer, spesielt tidlig i livet, når hjernen utvikles raskt.
  4. Eikosanoider er hormonliknende signalstoffer som er med å regulere mange livsviktige funksjoner i alle kroppens celler.
  5. Eikosanoider syntetisert fra hhv. omega-3 og omega-6 har ulike virkninger, både i styrke og retning.
  6. Smertestillende medikamenter blokkerer eikosanoidsyntesen, og det er dette som gjør at de virker. I store doser kan disse medisinene gi ulike, uønskede effekter.
  7. De ulike forløperfettsyrene til eikosanoidene kjemper om de samme enzymene, så en god balanse mellom de ulike eikosanoidene avhenger av en god balanse mellom omega-3 og omega-6-fett i kostholdet.


Ny forskning: Vi blir stadig eldre! May 21 2013, 0 Comments

 Snart blir vi 120 år!

Ved hjelp av en pakke med tiltak kan folk forlenge sin tid som aktive og friske lengre enn noen sinne, hevder den norsk-Sveitsiske  Astrid Stückelberger.

Hun er forsker ved institutt for forebyggende- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Geneve. På oppdrag fra den sveitsiske regjeringen har hun forsket på hvilke tiltak som faktisk fungerer, og som i dag blir sett på som mest lovende innen anti-aldringsmedisin.

Astrid Stückelberger har kommet frem til at bare 20 % av hvordan folk eldes skyldes arv og gener, resten er hva du ellers gjør. I dag er vi i stand til å unngå den miserable alderdommen. Folk kan selv påvirke sin egen aldring sier Stükelberger.

De siste 60 årene har det vært en eksplosiv økning i levealder. I takt med bedre levevilkår og helsetiltak. 

-Jeg tror at det kommer til å bli flere over 120 - 150 år, allerede i nålevende generasjoner. Mye gjøres allerede innen forebyggende medisin og livsstil. Levealderen har økt jevnt og antallet 100-åringer har vært doblet hvert tiende år. Fenomenet skjer overalt og kommer til å fortsette, også i Norge, sier Stückelberger.

Forskeren mener vi må tenke nytt rundt måten vi overvåker vår egen helsetilstand, og iverksetter forebygging. Blandt tiltakene er:

  • en kalorifattig, men næringsrik diett
  • trening og fore bygging 
  • behandling av betennelser i kroppen
Norske forskere er enige
Også norske leger tror levealderen vil tøyes - og regner med at stadig flere blir 100 - 120 år.
Dagens eldre er nemlig friskere enn noen gang opplyser professor i geriatri Börje Bjelke ved Ahus.
Bare syv prosent av dagens 75-åringer er multisyke.
Slik kan vi forlenge livene våre.
Mange av tiltakene er enkle, men sammen kan de utgjøre store forskjeller over tid.
Her er Astrid Stückelbergers oppskrift på livsforlengelse:
  1. Lavkalori-diett
  2. Viktige vitaminer
    1. Sørg for å få nok av vitaminenen D3, B6, B12, samt sink, folat, magnesium, omega 3 og omega 6.
  3. Fysisk trening
  4. Mental trening
  5. Unngå Stress
  6. Søvn - nok og god
  7. Betennelsesbehandling
    1. Kroniske betennelser er i følge Stückelberger den viktigeste grunnen til funksjonsnedsettende prosesser som fører til de dødelige sykdommene. For å minimalisere disse betennelsene er det i følge forskeren viktig å passe godt på kroppens tarmsystem. Tarmkanalene har direkte påvirkning på immunforsvaret, fordi det er her kroppens opptak av næringsstoffer reguleres. Tarmene bekjemper også giftige stoffer som kan gi allergiske reaksjoner. Mange forskere anser tarmsystemet som kroppens "andre hjerne", så et friskt tarmsystem kan forebygge mange kroniske lidelser ifølge Stuckelberger.
  8. Hormonbehandling
  9. Antialdringsmedikament
  10. Bio-Teknologi
Medicmarines produkter som kan bidra
Medicmarine er per i dag den eneste produsenten av marine oljer med naturlig vitamin D3. Ved å kaldpresse og kaldrense haiolje bevares vitaminet D3 i sin naturlige form og opptas lett i kroppen. Kroppen kan også bedre nyttegjøre seg av vitaminet i naturlig form.
Testing ved innvortes bruk viser at Sølvhaiolje kan være meget gunstig ved sår i mage-tarm systemet og rensing av tarmtottene. I tillegg vil oljen ha antiinflamatorisk effekt, fjerner eller reduserer betennelser i kroppen. Sølvhaiolje vil også, ernæringsmesig tilføre kroppen omega fettsyrer og naturlige vitaminer.
Kjøp produktet her.

Slik får du barna til å like tran April 16 2013, 0 Comments

Barn bør ta tran hver dag, allerede fra de er fire uker gamle. Her er noen gode tips til å få kresne barn til å like tran.

Noen barn elsker tran, mens andre ikke kan fordra det. Får dine barn tran? Helsedirektoratet anbefaler at alle barn tar tran hver dag, og man bør begynne allerede fra fire ukers alder.

- Dette er for å sikre tilførsel av vitamin D og tilførsel av Omega-3-fettsyrer, forteller Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Mange foreldre foretrekker heller å gi D-vitamin-dråper istedenfor tran. Det smaker nesten ingenting, og fem dråper om dagen dekker D-vitaminbehovet. Enkelt og greit. Klinisk ernæringsfysiolog og foreleser ved Bjørknes Høyskole, Helen Engelstad Kvalem, anbefaler likevel tran – også til de minste.

- Tran inneholder også fettsyrene EPA og DHA som er viktig forhjernens utvikling. Det får du ikke i D-vitamin-dråper.

Kvalem påpeker også at det er lettere for barnet å venne seg til smaken og konsistensen dersom de begynner med tran tidlig. Det er enklere å få en fire uker gammel baby til å begynne med tran enn en trassig treåring.

Først en skje til pappa

Skal du få barnet til å like tran nytter det ikke med tvang. Kvalem har barn selv, og har flere gode tips til småbarnsforeldre.

- Det er viktig at barna får tran på en tid på dagen hvor de er fornøyde og i godt humør. For eksempel når de ligger nakne og spreller på stellebordet eller i badebalja på kvelden.

Og mamma eller pappa må også trå til... Hvorfor skal barnet ta tran hvis mamma og pappa synes det er ekkelt?

- Den av foreldrene som er mest glad i tran bør ta en skje sammen med barnet. Først en skje til pappa og så en skje til barnet. Etterpå sier man “mmm, det var godt”, og her er det viktig å være overbevisende. Hvis ikke blir du gjennomskuet, råder Kvalem.

Babyer som har begynt å spise fast føde kan også få tranen skjult i maten dersom det er vanskelig å få dem til å ta tran fra skje.

- Man kan smugle tranen inn i grøten for eksempel eller i middagen, tipser Kvalem.

Tran

Tran er en olje som utvinnes av fiskelever, og som er rik på vitamin D og Omega-3-fettsyrer. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium. Bortsett fra i tran får man dette gjennom blant annet sollys og fet fisk. Omega-3-fettsyrene har en gunstig helseeffekt på blant annet hjerte og kretsløp, ledd, huden og hjernens utvikling hos barn. 5 ml tran daglig dekker kroppens behov for vitamin D og Omega-3.

Kilde: Helsedirektoratet og ernæringsfysiolog Helen Engelstad Kvalem




DHA June 21 2012, 0 Comments

DHA er en essensiell fettsyre som kroppen er avhengig av for å fungere på best mulig måte.

At kroppen er avhengig av essensielle fettsyrer som omega 3 er ikke noe nytt. Nå har nyere forskning vist at spesielt DHA er viktig for vår helse.

Hva er DHA?

Hva er DHA?

DHA er en essensiell fettsyre som er nødvendig for at kroppen og hjernen skal fungere optimalt. DHA dominerer blant fettsyrene i alle våre vitale organ og er stort sett den eneste fettsyren i hjernen, øyet og nervesystemet.

Hva gjør DHA for kroppen?

DHA benyttes i vevet som er nødvendig for viktige funksjoner i hjernen, men også kroppen generelt. Cellene i kroppen kjenner igjen DHA når det inntas og kan benytte det for sentrale funksjoner i kroppen.

DHA i kosten

Kroppen kan ikke selv produsere nok essensielle fettsyrer som DHA, det er derfor viktig å få dette gjennom maten, eller gjennom tilskudd. Fet fisk som laks, sild og makrell inneholder DHA. Mattilsynet anbefaler at man spiser 2-3 posjoner fisk i uken for å få i seg nok DHA. Extra Virgin Haiolje inneholder 80 mg DHA pr kapsel og vil således være et godt alternativ for dem som ikke spiser tilstrekkelig med fisk.

Viktig for hjernen

Fettsyrer er innblandet i en rekke ulike prosesser i hjernen for eksempel hukommelse, humør og følelser. Det er dokumentert at et høyt inntak av DHA kan ha en bra effekt på hjernen og kan lede til bedre konsentrasjon og til at man husker bedre. DHA kan opprettholde normal hjernefunksjon som for eksempel bedre læring og hukommelse.

Viktig for hjertet

Studier har vist at et høyt innhold av fettsyren DHA er bra for hjertet. Høye doser av DHA kan redusere fettnivået i blodet, lede til mindre fettavleiringer i blodårene og kan dermed bidra til et velfungerende hjerte og blodomløp.

 

 


Venter på forskningsresultater January 25 2012, 0 Comments

Tekst: TekniskUkeblad.no - Truls Tunmo Foto: Colourbox


Til sommeren kommer forskningsresultater fra Nofima om ulike biologiske effekter av oksiderte omega-3-fettsyrer.

Hva resultatene konkret vil fortelle oss, kan ikke Nofima-forsker Gjermund Vogt avsløre, men han bekrefter at den kan være med på å avdekke oksiderte fiskeoljers egenskaper. – Per i dag vet vi ikke nok om de skadelige effektene harsknet fett har på kroppen. Men vi ser at slikt fett påvirker cellens antioksidantforsvar, sier Gjermund Vogt til Teknisk Ukeblad.

De siste årene har det kommet en mengde omega-3-oljeprodukter på markedet. Disse inneholder de langkjedede marine fettsyrene som blant annet har en gunstig effekt mot hjerte- og karsykdommer.

 – Ingen kontroll

– Forskere og myndigheter vet for lite om hva oksydert fett gjør med kroppen, og vi vet foreløpig for lite om hvordan vi skal måle eventuelle skadevirkninger. Vi har heller ingen kontroll på hva som skjer med de ulike oljeproduktene fra de forlater raffineriet til de når konsumentene. Ved kontroller har vi bare funnet gode oljer ved raffineriene, men vi tror det kan skje mye med oljene på veien fra raffineriene til konsumentene som gjør at produktene harskner, sier Vogt.

Han understreker imidlertid at det er viktig å få i seg omega-3-fettsyrer.

– Det beste er å spise fet fisk tre ganger i uken, men dersom man ikke gjør det, er inntak av omega-3-tilskudd absolutt å anbefale.

 Tilsetningsstoffer som kamuflasje

Han forteller at Nofima har testet 113 omega-3-produkter på markedet.

– 57 av disse var tilsatt stoffer som gjorde at internasjonale godkjente metoder for å finne harsknet fett ikke kunne brukes. Derfor jobber vi med å finne alternative metoder som kan påvise harskning uansett hva slags stoffer som er tilsatt oljen. Det hjelper jo ikke at vi har godkjente analysesystemer hvis de ikke kan brukes, og vårt mål er å hjelpe industrien til å lage best mulige produkter for konsumentene, sier Vogt.

 – Stort kunnskapshull

Forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen, Livar Frøyland, sier at det er uvisshet omkring helsefaren ved å innta harskt fett.

– Det er et stort kunnskapshull knyttet til oksiderte omega-3-oljer og eventuell helsefare. I celleforsøk og modeller kan det vises til en rekke funn, men vi kan ikke nødvendigvis direkte overføre disse funnene til oss forbrukere.

– En del av markørene vi måler på er i dag ikke etablerte risikofaktorer for sykdom eller helsefare. Dette er med på å gjøre omega-3-bildet knyttet til harskning komplekst. I sum betyr det at vi har et kunnskapshull på dette feltet om ernæring, sier Frøyland til Teknisk Ukeblad.

Nylig har Vitenskapskomiteen for mattrygghet uttrykt bekymring fordi skadelige helseeffekter ved inntak av harskt fett mangler tilstrekkelig dokumentasjon.


Redusert omega-3 effekt grunnet raffinering February 10 2011, 0 Comments

Dette ifølge reportasje i Fiskeribladet tidligere i uken.

Medicmarines kaldpressede marine oljer gjennomgår ingen raffinering, det vil si ingen varmebehandling. Oljene fremstår som naturlige, og ingen antioksidanter fjernes under fremstillingsprosessen.