Artikler

Tang - fremtidens mat August 23 2013, 0 Comments

 

I Asia har man spist tang så lenge man kan huske; men i Vesten er det fremdeles ikke så vanlig. Mye tyder på at dette er ved å forandre seg. Flere og flere mennesker får nå øynene opp for tangens fantastiske kvaliteter og i det nye nordiske kjøkken ser man at tangen blir brukt i nye og spennende retter.

Tang finnes i alle hav på kloden. Fra de varme tropene til de kalde polarområder. Det finnes omkring 10.000 forskjellige arter, og det blir hele tiden oppdaget nye. Noen tangtyper er blitt spist av mennesker gjennom tusenvis av år. Ikke minst i Korea, Kina og Polynesia og især i Japan, hvor tang står for nesten 10% av kostholdet og blir brukt som ingrediens i både enkle retter og i gastronomiske spesialiteter. Mange mener at asiatenes høye levealder og det generelle fravær av livsstilssykdommer henger sammen med dietten som for det meste består av fisk, tang og grønnsaker.

Hvis man ser på bruk av tang historisk sett, tyder mye på, at mennesket har brukt tang til føde og til medisinske formål i mange tusen år. Eksempelvis har man på et utgravningssted i Chile, som kan dateres helt tilbake til 12.000 f.Kr., funnet rester av flere forskjellige arter av tang, som lå i en morter og på arnesteder.

Også i Asia har man anvendt tang som føde, men også praktisk til legebruk, og ifølge kilder brukte man tang til medisinske formål i Kina allerede for 5.000 år siden.

Selv om det i Europa ikke er vanlig å spise tang så finnes det likevel gamle tradisjoner for dette i land med kyst mot Atlanterhavet. I Irland, Wales, Skottland og spesielt på Island og på Grønland har tang vært en del av kostholdet.

Også her i Norden har man i mange hundre år hatt tang på menyen. Alle kyststrekninger i Norden har et belte av diverse arter tang, og undersøkelser av gamle kystboplasser viser, at steinaldermennesket i høy grad ernærte seg av havet, og derfor er det temmelig usannsynlig at tang ikke har vært utnyttet til føde dengang. Man mener også, at de norske vikinger har medbrakt tørket tang til deres tokter, og allerede på 900-tallet på Island samlet inuittene inn forskjellige typer tang til mat.

Mens noen fisk er truet av utryddelse eller overfiskeri, er tang i den vestlige verden en nesten u-utnyttet ressurs som fødevare. Vi har stor tro på at tang med tiden vil bli en ny kilde til mat og ernæring i Norden og i resten av Europa.


Sjømat og helse January 31 2011, 0 Comments

Sjømat inneholder en unik kombinasjon av næringsstoffene; proteiner, vitaminer, mineraler og marine omega-3 fettsyrer, som alle er viktige komponenter i et sunt og riktig kosthold.

En av de største helseutfordringene i den vestlige verden i dag er dårlig kosthold og for lite fysisk aktivitet. Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for utviklingen, og har satt fokus på økningen i forekomsten av livsstilssykdommer. Disse sykdommene er vanligvis kostholdsrelaterte og knyttet til dårlig ernæringsstatus.

Hjerte- karsykdom, fedme, diabetes, beinskjørhet og mentale lidelser er alle livsstilssykdommer. Forebygging gjennom et sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt er prioritert i WHO: Engaging for health. ”The eleventh general programme of work 2006-2011” A global health agenda (WHO).

Et variert kosthold gir en god ernæringsstatus, og danner derfor grunnlaget for en god helse. Myndighetene anbefaler befolkningen å spise mer sjømat, fordi sjømat er en vesentlig del i et variert kosthold på samme måte som for eksempel frukt og grove kornprodukter. Sjømat inneholder en unik kombinasjon av næringsstoffene; proteiner, vitaminer, mineraler og marine omega-3 fettsyrer, som alle er viktige komponenter i et sunt og riktig kosthold.

Forskning tyder på at sjømat har gunstige effekter på helsen, men foreløpig, i følge Vitenskapskomiteen for mattrygghets ”Helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold”, er det hovedsakelig den positive effekten av marine omega-3 fettsyrer på hjerte- og karsykdommer som er tilstrekkelig dokumentert. Dette skyldes i første rekke at svært mange vitenskaplige studier har sett på effekten av en enkelt type næringsstoff alene som eksempel marine omega-3 fettsyrer. Forskerne har da sett på effektene av ulike fiskeoljer eller kapsler med marine omega-3 fettsyrer og ikke effektene av å spise selve fisken.

Fisk og annen sjømat inneholder så mye mer enn marine omega-3 fettsyrer. De er unike pakker av ulike næringsstoffer, som for eksempel vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Det er krevende og komplekst å undersøke effekten av fisk som mat, fordi næringsstoffene i fisk er tilstede i ulike mengder og unike former, og alle virker på kroppen. Forskerne vet ennå lite om den hvordan disse kombinasjonspakkene virker på helsen. En detaljert kunnskap om helseeffektene av fisk og sjømat vil gjøre det lettere å komme med mer konkrete og skreddersydde kostholdsanbefalninger i fremtiden. Forskere ved NIFES jobber med å dokumentere effekten a fisk og sjømat på helsen vår. I noen sammenhenger studerer vi da effekten av fisken som helhet, mens i andre sammenhenger der det er mekanismene bak helseeffektene som er poenget, studerer vi i større grad enkeltkomponentene.

Sjømat kan også inneholde uønskede stoffer, som metylkvikksølv, dioksiner, PCB og andre fremmedstoffer. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har konkludert med at: ” Ut fra en helhetlig vurdering av vitenskapelig dokumentasjon av positive helsegevinster sett i forhold til innhold av potensielt helseskadelige stoffer kombinert med kunnskap om konsum av fisk og annen sjømat i norsk kosthold, vil konsum av fisk, mager eller fet, i sum gi en positiv helseeffekt.”

Les mer på www.nifes.no